Det har gått til sammen 14 år siden vi ble tilsluttet Filadelfia Hamar.
Fra 27. august 1966 ble det igjen skrevet menighetsrapporter. I den første står det: «Menigheten Filadelfia Elverum har vært autorisert som menighet siden 1.mars 1943, og består i dag av 25 medlemmer. Den ansvarlige ledelse pr. i dag: Forstander Olai Haugen, eldstebrødre Fridolf Wettermark og Oddmund Engseth, sekretær Augusta Rugsveen, kasserer Oddmund Engseth.»
På menighetsmøtet 19.november 1966 tok menigheten det store trosskritt og besluttet å kjøpe Pinderudgården.
Det ble etterhvert ordnet med lån og finansiering. Prisen på huset ble satt til kr. 85 000.-.
Man står igjen på egne ben !!
Litt om huset som ble vår kirke
Eiendommen heter Søndre Solheim. Den ble fradelt fra Vestberg og kjøpt av lokfører J. Pinderud i 1912. Den ble solgt til Filadelfia menigheten av hans to gjenlevende døtre i 1967. Det var opprinnelig fire leiligheter i huset. En av dem var allerede utleid til en familie. To ble utleid til Karen Maståsen og Ågot Nesseth. De betalte kr.10 000.- hver i innskudd. Den fjerde leiligheten ble innredet til møtesal.
Det sies at dette huset i sin tid ble flyttet på såpebelagte tømmerstokker fra et sted i nærheten av der hvor kornsiloen står i dag.
Det første menighetsmøtet som ble holdt i eget hus var hos Karen Maståsen 2.september 1967. Innvielsen av lokalet ble fastsatt til 24.september. Den første offentlige handling som fant sted der var at Augusta Rugsveen og Ottar Høiby ble viet.
Denne salen ble brukt til møter og alle andre aktiviteter fram til storsalen ble bygd i 1973. Det som i dag er en del av kjøkkenet, og som noen vil huske som det gamle, smale kjøkkenet, var den gang evangelistrom. Karen Maståsen stilte sin leilighet, som lå ved siden av møtesalen, til disposisjon ved bevertning og ellers når man trengte mer plass. Karen Maståsen fungerte som vaktmester. Hun var påpasselig med alt som gjaldt huset og holdt god orden på alle ting.
Kallet
I begynnelsen av 60-årene flyttet Rolf Skavern med familie til Elverum. De søkte etterhvert et åndelig hjem og begynte å gå i Maran Ata som hadde stor framgang over hele landet på den tiden. Rolf følte seg ikke rolig for å bli i Maran Ata. Han var på leting etter Guds plan, og sommeren 1967 ga Gud ham kallet. - Det var på et møte under sommerstevnet i Sarons Dal jeg kjente at den Hellige Ånd arbeidet i meg. Flere gikk fram til forbønn og der i blant var jeg, forteller Skavern. Jeg opplevde at Den Hellige Ånd talte med klar stemme og sa: - Du skal reise tilbake til Elverum og ta kontakt med pinsemenigheten. Der har jeg en oppgave for deg og din familie. Senere har jeg kjent at dette kallet bare har forsterket seg, og det har aldri vært tvil hos meg på dette, sier Skavern.
Hva skjedde da du kom til menigheten og fortalte om denne opplevelsen?
Jeg husker godt det møtet i stua hos Karen Maståsen. Det var ikke så mange der og heller ikke unge folk. Men da jeg fortalte om min opplevelse, husker jeg at Karen sa : -«Venner, dette er Gud. Det er bønnesvar i et psykologisk øyeblikk.» Denne kvelden ble til stor glede for de som var på møtet og for Rolf Skavern selv.
Etter dette begynte et godt samarbeide med eldstebrødrene Oddmund Engseth og Fridolf Wettermark. Olai Haugen var på den tiden forstander for menigheten . Han bodde på Ottestad og drev en bilforretning som tok mye av hans tid . Derfor trakk han seg etterhvert tilbake som forstander. Rolf Skavern ble da valgt inn som ny eldstebroder sammen med Engseth og Wettermark.
Rolf forteller at han som ung glødende og ivrig dro til Solør og hørte en gruppe som kalte seg «Kristne kamerater». Dette var tidligere alkoholmisbrukere som hadde møtt Gud. Han ble grepet av deres vitnesbyrd og ville ha dem til Elverum der han skulle arrangere et stevne. Han ville leie lokaler og gjøre dette til et stort arrangement. Da de andre brødrene stilte seg tvilende til dette , først og fremst av økonomiske årsaker, ville Rolf betale det hele selv. Han forteller videre at han husker hvordan de eldre brødrene da taklet hans unge og kanskje for ivrige glød på en god måte. De bestemte at dette stevnet ikke skulle avvikles, men gjorde det på en måte som likevel ikke slokket den unge broderens iver og glød.
Rolf husker dette som en travel og krevende tid.. Ofte måtte han ringe rundt til folk for å samle dem til møtet. Deretter måtte de hentes og så bringes hjem igjen etter møtet. De hadde faste møter søndag og onsdag. De offentlige møtene var ofte dårligere besøkt enn menighetsmøtene. Denne tiden ble det en ny oppbygging av menigheten. Oddmund Engseth og Rolf Skavern hadde et spesielt godt samarbeide denne tiden. De utviklet også et meget godt kameratskap til tross for 25 års aldersforskjell. Fridolf Wettermark var også en broder som deltok i samarbeid på en positiv og god måte. På denne tiden tok Rolf Skavern en bestemmelse om at Filadelfia skulle bli en sterk, livskraftig og positiv menighet. De hadde ofte friluftsmøter, og de opplevde en positiv respons fra nabomenighetene i Trysil, Hamar, Vallset og Flisa.
Det er tydelig at Rolf er mye opptatt av menighetsarbeid på denne tiden. På spørsmål om familien ble forsømt svarer han: - Verken Hanna eller jeg følte at barna ble forsømt. Vi var en sammensveiset familie og var sammen om alt. Barna var alltid med på Filadelfia, men vi laget også et eget fellesskap i familien. Hanna forteller at Rolf var idé – og initiativrik til å finne på hyggelige ting sammen med barna. Rolf hadde hele tiden full jobb ved siden av å være forstander i menigheten. Hanna var hjemmeværende mens barna var små. At alle guttene med familier er aktivt med i menigheten i dag taler jo også sitt tydelig språk. Vi var unge og hadde krefter, og var enige i at dette var et felles kall. Vi hadde tre gutter på den tiden: Rolf Samuel, Håvard og Arild, fra 6 til 3 år. Senere fikk vi også gutt nummer fire, Thorleif. De fikk oppleve mye kjærlighet og omtanke fra vennene i denne tiden. For øvrig var det et veldig koselig fellesskap hvor alle satte pris på hverandre, fra de yngste til de eldste, forteller Hanna.
Tiden kom da Rolf syntes det var på tide å arrangere stevne igjen. Menigheten var også denne gang bekymret for økonomien, met nå sa Oddmund Engseth: - Denne gang skal vi være positive og være med på dette. Kommunestyresalen ble leid, predikanter og musikklag ble invitert og menighetens medlemmer tok seg av matlaging og alt praktisk arbeid. På stevnedagen kom det mange, kommunestyresalen ble fylt. Stevne var vellykket, og da de gjorde opp regnskapet hadde det gått med overskudd.
På stevnet i 1970 var Bjørn Bergmann hovedtaler. På denne tiden tok Gerhardt Ervik kontakt med menigheten og ville være med og gjøre en innsats. Andre faste predikanter var: Birgit og Jacob Rekdal, Anethe og Per Bjørnseth, Sverre Hasfjord, Erling Frelsøy, Georg Surland – Hansen, Kåre Hasfjord og Harry Wendt.
I 1970 blir misjonskassa skilt fra menighetskassa, og Augusta Høiby blir valgt til misjonskasserer. Misjonsoffer tas opp en gang i måneden. Clara og Leif Lerberg blir støttet fast.
Et stort tap for menigheten var det at eldstebroder Oddmund Engseth døde den 25. november 1971, bare vel 60 år gammel. En markant skikkelse i Elverum pinsemenighet hadde gått bort så alt for tidlig. Hans kone, Lilly, overtar nå som menighetskasserer.
Rolf og Hanna forteller at menigheten flere somrer hadde besøk av et ungdomsteam fra Sarons Dal under ledelse av Per Kapstad. De bodde på lokalet, lå på flatseng og lagde seg mat selv når de ikke ble bedt til folk i menigheten. Det ble selvfølgelig mye rot med senger og alt mulig annet i den lille møtesalen. Alt dette måtte jo ryddes vekk når det skulle være møter. De hadde eget opplegg med bl. A. Gateevangelisering, friluftsmøter, bønnemøter og vanlige møter.
I 1971 starter årlige fylkesstevner om høsten og konferanser om våren. Dette er til stor hjelp for virksomheten og fellesskapet i distriktene. Det ble første gang arrangert i Innbygda Trysil og senere vært i de forskjellige menigheter over fylket.
På årsfesten den 27. februar 1972 innvies et nytt nattverdsett og to kollektbøsser, som er en gave til menigheten fra Randi og Gerhardt Ervik. Årsbudsjettet for 1971 var på 15.818 kroner.
I mars 1972 blir Ottar Høiby valgt til eldstebroder. Han var en stødig og god etterfølger etter Oddmund Engseth, og har betydd mye for menigheten.
Behovet for nytt og større møtelokale vokste fram. Ingeniør Helge Østby fra Hamar, og pinsevenn, tok på seg oppgaven med å tegne og kostnadsberegne ombygging av eksisterende bygning og nytt kirkebygg. Østby gjorde forøvrig en stor innsats i forbindelse med byggingen. Det er imidlertid ingen penger i kassa, og det viser seg å bli umulig å få lån i banken siden huset er belånt fra før. Det ble da mye snakk fram og tilbake om dette. En dag kommer Emilie Rølsåsen med en replikk : - Nå får vi slutte å prate og begynne å bygge. Da ble det bestemt å begynne å bygge i tro. Dagen etter kom Enok Fugleseth med kr. 10 000.- som ble startkapitalen. Så ble det satt i gang med faste gavebrev som gikk inn i banken. Dette førte til at banken etter noen måneder ga oss lån på kr.100.000.-.
I november nedsettes en byggekomité bestående av Rolf Skavern, Gudmund Skavern, Gerhardt Ervik, Enok Fugleseth, Per Øvergård, Ottar Høiby, Janni Abrahamsen, Hanna Skavern, Hilda Sætre og Augusta Høiby.
Det blir først innredet toalettanlegg og peisestue i kjelleren. Denne blir innvieet 2.juledag 1972 med stor fest og mange innbudte venner.
Selv om det nå er stor byggeaktivitet fortsetter den evangeliske virksomheten for fullt.
Rolf og Hanna forteller at de nå begynte med andakter , først på sykehuset, senere også på alders- og sykehjemmene. De hadde også møter på Stai, Rena og Koppang. De husker møtekampanjer som startet på Rena og videre Sorken, Elgå og Engerdal i løpet av en weekend. Det var møter i samfunnshus og på skoler, og også friluftsmøter der det møtte opp mange mennesker. Sommeren 1973 arrangeres en ukes teltmøter på torvet i Elverum. Da var det besøk av Edith Åteigen, Berit Sliper, Jarl Gabrielsen og Kjell Hermansen. Rolf husker også engang de hadde fellesmøter på Hamar, da var Harry Wendt på besøk der sammen med kvintetten brødrerøster. De kom på besøk til Elverum en søndag og hadde friluftsmøte. Det var strålende fint vær, og det samlet seg mye folk.
18. november 1973 er det for første gang menighetsmøte i det nye lokalet. G. Ervik taler på dette møtet, og er således den første taler i det nye lokalet.
25. november er det stor innvielsesfest. Kristian Heggelund holdt innvielsestalen. Menighetsmusikken fra Betania Østby sang. Det var hilsener fra innbudte gjester, blant andre Elverums ordfører Markvard Bækken , nabo Kolbein Moe og forstanderne fra nabomenighetene. Det var ca. 300 mennesker tilstede.
I desember dette året er det oljekrise i Norge. Det blir forbudt å kjøre bil fra lørdag kl.15 til mandag morgen. Søndagsmøtene blir derfor holdt på fredager til oljekrisen er over etter få uker. Det blir nå satt i gang med sangkor både for barn og voksne.
28. oktober 1974 blir søstermisjonen startet med Eva Storholm som formann, Edel Sakserud som nestformann, Augusta Høiby som kasserer og Hanna Skavern som sekretær. Møtene går på omgang i hjemmene en mandag i hver måned, og blir arrangert som sosiale samvær med bevertning. Foruten Clara og Leif Lerberg støttes nå også Fredvår og Lars Blystad , Norun Sjølie og en innfødt barneevangelist i v. Pakistan. Det var alltid et Ord fra Bibelen og bønn til innledning av den som hadde møtet hos seg . Ellers var det opplesning av brev fra misjonærene og annen litteratur om misjonen og samtaler om dette og det var mye sang. På hvert møte ble det samlet inn offer til misjonen. Det ble også samlet inn en god del brukte klær som ble pakket og sendt til misjonen. Senere ble det av Levi Trobe i Pinsevennenes Ytre Misjon (PYM) hentet lassevis av klær og annet utstyr som han formidlet videre dit det trengtes.
Når det gjelder barnearbeidet forteller Hanna og Rolf Skavern at de startet så smått opp igjen med det på denne tiden. Siden både Metodistkirken og Indremisjonen allerede drev søndagsskole på Vestad ville de imidlertid ikke konkurrere med dem. Kristine Hellebust driver fortsatt sin søndagsskole på Søbakken. Der er det i 1974 innskrevet 43 barn. Senere blir det også satt i gang med søndagsskole i Filadelfia av Åse Østby , Anna Berit Frantzen og Margrethe Nysæther. Juletrefester og utflukter blir arrangert sammen med søndagsskolen på Søbakken.
I årsrapporten for 1975 meldes at fire venner fra Stai, Sigrid og Gustav Nysæther, Else Stensrud og Klara Stensrud, som tidligere hadde tilhørt Filadelfia Hamar, ble tillagt menigheten. Gustav Nysæther ble nå leder for ”Bønneringen” på Stai, senere ble han valgt til eldstebroder i Filadelfia.
Det var fem lesebarn i 1976. Dette var første gang siden vi fikk eget menighetshus. Lærerstudent John Arne Hole underviste.
Det meldes videre at åtte nye medlemmer er tillagt menigheten. På det årlige høststevnet 31. august var det samlet mer enn fullt hus. Åge Åleskjær og Reidar Klanerud var talere. Menighetsmusikken fra Lørenskog sang. Årsbudsjettet dette året var på 60.120 kroner.
Vi går videre til årsrapporten for 1976. Den innledes med disse ordene: Atter har et år gått inn i evigheten, og vi sier med sangeren – Hitinntil Herren har hjulpet så vel, inntil i dag.
Videre står det at barnearbeidet fungerer godt. Siden flere av de som drev barnearbeidet har flyttet fra Elverum har vi nå nesten en ny stab. Flere av våre unge har gått frivillig inn i tjenesten. Nå består barnearbeiderne av Anne Storholm, Rigmor Skavern, Rolf Samuel Skavern, Edel Sakserud og Berig Ramslien. Kristine Hellebust fortsetter trofast søndagsskolen i sitt hjem på Søbakken. I forbindelse med dette kan nevnes at noen av barnearbeidere var på kurs i Strømmen, noe som var til stor inspirasjon for dem. Juniorene har samling hver tirsdag. Lesebarna hadde avslutningshøytid 9. mai. St. Hans-aften feires med utflukt til Julussdammen sammen med menigheten Betel Vallset.
Menighetens tiende samles alltid inn på menighetsmøtene. John Arne Hole har ansvaret for boksalget.
Et ungdomsteam har vært i menigheten fra oktober til jul. De har arbeidet effektivt og vært til stor inspirasjon for våre egne ungdommer. En del av ungdommene var også på weekendtur til Lillehammer og opplevde store ting. En ble frelst og en åndsdøpt.
Videre fra 1976 meldes det at medlemstallet nå er 41. Det er nesten en fordobling siden huset ble kjøpt for 10 år siden. Regnskapsmessig kan nevnes at det sammenlagt i alle kassene er samlet inn ganske nøyaktig kr 70.000,- i offer og gaver.
Året 1977 beskrives som et jevnt og godt år. Søstermisjonen, søndagsskolene, andaktene på sykehus og pleiehjem, ungdomsmøter og de faste møtene går sin gang og fungerer godt. I mai er det på nytt avslutningshøytid for lesebarn.
17. mai var det stor felleskristelig fest. Da kom Bjørnseth og frue overraskende og deltok med oss.
Bønneringen på Stai har ukentlige møter og menigheten deltar der en gang i måneden.
Det årlige høststevnet holdes 4. september med besøk av Åge Åleskjær og Arne Flermoen. I november holdes fellesmøter sammen med metodistene, frelsesarmeen og indremisjonen.
27. november 1977 er det stor fest. Da feires menighetens 50 års jubileum (menigheten ble stiftet 27. november 1927) hvor tidligere forstandere var innbudt sammen med flere gjester.
1978 starter med eldstefest 15. januar bl.a. Oddmund Myhre viser vakre naturlysbilder.
17. mai feires sammen med frelsesarmeen i deres lokale. Per Bjørnseth er hovedtaler.
St. Hans-aften feires på Varden i Hernes med besøk av venner fra Hamar.
Først i august var det to ukers teltmøter nord for Elverum torv. Det er Edith Åteigen og Berit Sliper med flere venner fra Sørlandet som besøker menigheten.
Ved det årlige høststevnet som var 1. oktober, var igjen Åge Åleskjær hovedtaler. Musikken fra Betania Eidskog sang. Lokalet far fylt til trengsel.
Tre ganger i året løp har vi hatt dåp hvor til sammen fjorten stykker er blitt døpt. Det er kjøpt inn nytt piano. Medlemstallet er 57. I gaver og offer er det kommet inn 102.588 kroner. Kåre Lindeland velges til eldstebroder. De øvrige medlemmer av eldsterådet er forstander Rolf Skavern, eldste Ottar Høiby og Fridolf Wettermark.
Fra 15. oktober 1979 erstattes sangboka Maran Ata med Evangelietoner.