På menighetsmøter hos forstander Pedersen 4 februar 1940 taler han om Guds store kjærlighet til oss mennesker og at det var kjærlighet fra Gud at de igjen fikk være samlet.
Han uttrykker ønske om å få trekke seg som forstander slik at yngre krefter kan få innta hans plass.
På menighetsmøtet 7. juli 1940 møter bare 6 personen. I referat står det : ”Vi fikk erfare at Jesus uteblev ikke. Der hvor seks var samlet i Hans navn der var Han midt i blant oss”.
På slutten av dette første krigsåret vurderer menigheten å legge sin virksomhet. Det har ikke vært noe stevne dette året heller. Det har vært noen møter på Elim ved Bjarne Nysæter og Fridolf Wettermark. Ellers har det vært møter i hjemmene. Det er 28 medlemmer i menigheten nå. På årsmøtet besluttes det at virksomheten skal drives så langt som råd er. Dette beviser at menigheten var bygget på fast og sikker grunnvoll.
Dette årsmøtet er det første som Oddmund Engseth har referert.
I 1941 besluttes at menigheten skal gi 10 kroner til stein på Barratts grav. Vinteren 1941 fratrer Tora Olsen sin stilling som menighetstjenerinne. I denne tiden arrangeres det fellesmøter med Frelsesarmeen og det blir startet søndagsskole på Søbakken hvor 32 barn blir innmeldt. Kristine Hellebust ledet søndagsskolen i en årrekke.
Nå kommer det henvendelse fra Ragnvald Frøyshov i Hamar pinsemenighet som ønsker at Elverum skal slås sammen med dem. Dette blir besluttet å gjøre fra 18. januar 1942. Forstander Hans Pedersen fratrer sitt verv samme dato. Denne sammenslutningen varer i 1 år og 4 måneder. Og det er ingen tilgjengelige referater fra denne tiden.
SÅ SKJER DET – 22. mai 1943. Da er det igjen menighetsmøte i Elverum.
De er samlet på Bæk, en stor villa som lå i Storgata der hvor Trygve Bekks forretning ligger i dag. Forstander Frøyshov er tilstede. Elverum pinsemenighet blir igjen en selvstendig menighet. Ola Holum blir innsatt som forstander under bønn og håndspåleggelse. Til menighetens eldstebrødre velges: Karl Halbakken, Fridolf Wettermark og Oddmund Engseth. Alle velges enstemmig. Oddmund Engseth refererer fra dette møtet. Senere overtar Julie Smestad som sekretær igjen.
Det virker nå som om menigheten går inn i en oppblomstringstid. Det meldes stadig om medlemopptakelse, godt besøkte møter og sjeler blir frelst.
Det kan se ut som om krigen har den innvirkningen på menneskene at de føler behov for å søke Gud.
På menighetsmøtene er det alltid brødsbrytelse og bønn på kne. Til Jul i 1943 blir det bestilt fra Filadelfia forlaget 500 julehefter og 100 ”Pinseliljen”!!!
Det startes søndagsskole i Hernes. Hilde Sætre og Minde Hagen er lærerinner der. Nå har altså menigheten tre søndagsskoler: Hernes, Leiret og Søbakken. Det er Fridolf Wettermark og Gerda Johnsen som driver søndagsskolen i Leiret, Kristine Hellebust på Søbakken.
Vi har nå kommet så langt fram i tid at noen i menigheten husker denne tiden. De kan fortelle at møtene, både i Leiret og bygdene, var godt besøkte.
Det er jo fremdeles krig og folk har ikke så mye å ta seg til på fritiden. Når det er møte så går folk dit. De forteller også om et møte der forkynneren midt under talen ble arrestert av gestapo! De var Karl Karlsen som den gang virket mye som evangelist her. Det gikk heldigvis ikke så mange dager før han ble løslatt. Av andre evangelister kan nevnes: Gerhardt Ervik, Ole Nesbakken, Bjarne Nysæter og Per G. Talåsen.
På friluftsmøtet under stevnet i 1943 møter det fram ca. 1000 mennesker! på Østmohjørnet. De andre møtene under stevnet ble holdt på Lundgårdsalen. Menigheten holdt ellers møter hos Tora og Nils Olsen på Mangseth , hos Emilie Røn på Bæk, og i Metodistkirken Elim. I Hernes hos forstander Pedersen på Lande og på Norvang. Senere hos Tora og Petter Rugsveen og hos Lilly og Oddmund Engseth. Det var også mange tilreisende predikanter som bodde hos Engseth over lengre tid. Selv om de hadde liten plass så var det både hjerterom og husrom! Det er også nevnt at det ble holdt møter i Heradsbygda, Strandbygda og på Rena.
I julen 1943 ble det holdt juletrefest både i Hernes og på Bæk i Leiret. På Bæk var det 45 barn samlet pluss noen voksne. Tretten nye medlemmer ble ønsket velkommen i 1943. Menigheten teller nå 43 medlemmer. Ja man kan i sannhet kalle dette en ny knallstart i Elverum.
Årsmøtet 1.januar i 1943.
Årsmøtene har i alle år hovedsakelig vært holdt 1.nyttårsdag. Også dette årsmøtet innledes ved at forstanderen leser 1.Sam. 7.1-12 : Hittil har Herren hjulpet oss. Forstander Holum er jo ny, men dette ordet har vært og er som en rød tråd gjennom hele menighetens historie. Dette året har en dame fra Oslo, opprinnelig Sørskogbygda. Augusta Lundby, gitt penger til et menighetshus på sitt hjemsted. Det blir nå sendt opprop til menighetene rundt om i landet om å støtte et lokalbygg i Elverum. Nå føles behovet for et eget lokale sterkt for menigheten. I 1943 blir menigheten statsautorisert. Det innebærer bl.a. vigselsrett.
I april 1944 velges Gerda Johnsen til sekretær etter Julie Smestad. Oddmund Engseth blir varasekretær.
I 1944 meldes det for første gang om overhøring av lesebarn i menigheten.
Forstander Holum flyttet til Nordskogbygda, og i den forbindelse ble det leid en hybel til han i Leiret. Denne ble også benyttet til overnatting for tilreisende evangelister. Fridolf Wettermark trekte seg som eldstebroder, fordi han reiste omkring i Norge som misjonskandidat for Kina. Halbakken overtok som kasserer for byggekassa etter Lovise Holtet.
I denne tiden ser man meget strengt på hvordan menighetens medlemmer oppfører seg , og ikke minst ser ut - spesielt kvinner. Det blir stadig tatt opp på menighetsmøtene om kunstig krøllet hår, klippet hår og slike ting. Det praktiseres utelukkelse fra menigheten dersom ikke alt er i orden. Denne praksis ble brukt over hele landet, og også i Sverige. Sven Lidman, svensk forfatter og pinsepredikant(1882.1960) sa en gang: «Det henger så mange utstøtte i pinsebevegelsens kjeller.» Samtidig var de veldig omsorgsfulle mot hverandre. Det meldes ofte om folk som trengte hjelp rent praktisk , og de ble hjulpet av menigheten. Det fortelles ikke mye om krigen i menighetsreferatene, men høsten 1944 framgår det at Lundgårdsalen blir beslaglagt. Møtene ble derfor holdt bare i hjemmene.
I oktober 1944 ble det holdt bibeluke med lærerik undervisning.
I årsrapporten for 1944 står det: «Gud skal velsigne det Ord som er sådd ut». Det kan vi skrive under på at Han har gjort. Ved årsskiftet 1944/45 er medlemstallet 50. De har helltidsansatt forstander, landet er i krig, men menigheten er velsignet. Forstander Holum har imidlertid mottatt kall som hjelpeforstander i Porsgrunn.
Som motto for fredsåret 1945 settes: «Men ett gjør jeg, idet jeg glemmer det som er bak , og strekker meg ut etter det som er foran, jager jeg mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus». Fil. 3.14.
Årsmøtet 1.januar 1945 blir et spesielt møte. Først er det barnevelsignelse der Wettermarks Knut Olav og Holums Steinar blir velsignet. Så er det møte med årsrapporter, taler og regnskap. Til slutt er det vielse mellom Lilly Siljubergsåsen og Oddmund Engseth.
I mai 1945 er det igjen møter på Lundgårdsalen. Forstander Holum gir løfte om å bli i Elverum inntil de får ordnet seg med ny forstander. På samme måte som det ble skrevet lite om krigen, blir det heller ikke nevnt mye om freden. Det nevnes at det er rasjonering på en del matvarer, og at Leiret skal bygges opp igjen. I den forbindelse vurderer menigheten å sette fart i byggesaken. Det blir innsamlingsliste til byggesaken i menigheten og de får mulighet til å kjøpe tomt i Leiret: ”Bakstuen Nordre”, like bak Elverum Slakteri, der hvor Varebørsen ligger i dag. Denne tomten blir imidlertid aldri kjøpt.
Årsrapporten for 1945 starter slik: ”Hittil har Herren hjulpet. Året har ikke vært det letteste i menighetens historie. Det er en sørgelig kjensgjerning at møtebesøket er svært dårlig, verden har nesten mistet lysten til å gå på møter etter at freden kom. Dessverre ser det ut til at mange troende også har vendt Gud ryggen eller i alle fall saknet i løpet”.
Byggekassa inneholder i 1945 kr. 2908,97.
På årsmøtet 1. januar 1946 nedsettes en byggekomité bestående av Ågot Nesset, Peder Stenberg og Nils Olsen. Budsjettet for året 1946 var på 7560 kroner. Dette er nesten en firedobling siden 1929.
Etter et kort fravær er nå forstander Holum tilbake i Elverum. I 1946 arrangeres stevne i Hernes. I juli har også søndagsskolen utflukt dit. Til tross for den knappe økonomien blir det sett på og drøftet kjøp av byggetomt. De blir imidlertid enige om å avvente situasjonen og be om at Gud viser dem hvor huset skal stå. Høsten 1946 velges Paul Skoglund enstemmig til eldstebroder.
Årsrapport for 1946 innledes med: ”Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid. Hebr. 13.8. Var 1945 vanskelig, så har ikke 1946 vært mindre vanskelig”.
Sverre Hasfjord og Leonard Pettersen har vært gjestetalere dette året. De har også hatt besøk av Clara og Leif Lerberg, og Willy Rudolph. Møtene har vært hold på Elim, Lundgård, Templet og Mangseth. Medlemstallet er 47. Forstander Holum sier igjen opp sin stilling i 1947. Han forlater Elverum i mars. Avskjedsfesten holdes i Metodistkirken Elim. Han blir imidlertid stående som proforma forstander overfor myndighetene fram til sommeren. Da overtar Paul Skoglund som ansvarlig for menigheten. Om høsten får Nils Olsen ansvaret for å bestille bøker fra Filadelfia forlaget. Dette var begynnelse til bokkiosken!
I 1948 innføres begrepet ”Årsfest”. Den første avholdes hos Pedersen 4. januar. På denne årsfesten blir Wigdis Engseth velsignet.
Årsrapport for 1948: ”Gi akt på Ham som har lidt en slik motsigelse av synder for at I ikke skal gå trett og bli motløse i Eders sjele. Hebr. 12.3”.
Skoglund slutter som ledende eldste i slutten av januar, og Karl Halbakken overtar stillingen. Fridolf Wettermark overtar som menighetstjener etter Nils Olsen.
I byggekassa er det nå kr. 3944,99.
I 1949 ble det ikke drevet noen intens virksomhet, men møtene gikk sin gang med tilreisende predikanter.