Det som i dag heter Pinsekirken Elverum, og som er en moderne velfungerende menighet med de gamle frie evangeliske verdier som grunnlag, startet med at noen venner slo seg sammen i en uorganisert forsamling i 1920.
De kalte seg de Frie Evangeliske Venner og hadde således samme verdigrunnlag som vi har i dag. 25. mai 1924 valgte de et styre og forandret navnet til «Bønneringen». Det er fra og med september 1924 det er ført referater og årsrapporter. Møtene ble holdt på omgang i hjemmene. Ved stevner og andre arrangementer ble salen i Elvarheim leid. Det rapporteres fra høststevnet i 1924: «Venner fra omliggende bygder var møtt fram i et antall av ca.100». Personer nevnes alltid med etternavn og før navnet står det br. eller str. De tiltalte hverandre som broder og søster pluss etternavn. Talere ved dette første stevnet var: misjonær Laura Strand, H.E. Hegh, br. Rønseth, Harald Kristiansen, Arthur Bakke og Per G. Talåsen.
Denne første tiden var det møter søndag og onsdag. Møtene ble holdt i Leiret, Heradsbygda og Strandbygda. Det rapporteres at nådegavene er i bruk i forsamlingen. I årsrapporten for 1924 nevnes at Kristian Heggelund har besøkt dem, likeledes br. Hegh regelmessig samt Tora Mora og Berte Bakken. De to siste er ofte nevnt disse første årene. Videre nevnes Parley Gulbrandsen, Arne Høiland, Willy Rudolph. Laura Strand og Helene Høye. I årsrapporten står det også: ”Missionen har ogsaa faat plads i vore hjerter. Sjele er blitt frelste, døpte i vand og Den Hellige Aand og syke er blitt hjulpne i sin nød”.
I mars 1925 arver forsamlingen ved testamente 1000 kroner etter Hans Masttorpet. Etter et år som leder blir banevokter J. Nilsen avløst som leder av H.E. Hegh. Etter stevnet i september 1925 skriver Martha Bjøntegaard at ved neste stevne håper vi å kunne innby vennene til vårt eget lokale. Det skulle gå over 40 år før den drømmen gikk i oppfyllelse for disse vennenes etterfølgere.
Referat fra denne perioden viser at vennene er trofaste og pliktoppfyllende; ”Julen 1925: Trods streng kulde og uføre møtte alle vennene opp, som ikke var hindret av lovlige grunde, 1. juledag hos br. Hellebust”.
24. mai 1926 er det igjen lederskifte idet br. Hans Pedersen enstemmig blir valgt. Ved høststevnet dette år er Werner Skibsted på besøk, det er dåp i Glomma og det kommer inn 150 kroner i misjonsoffer. Det anslås at om lag 300 deltar på dette stevnet.
13. februar 1927 er en merkedag forsamlingen i Elverum. Nå blir menigheten stiftet. De tar navnet Elverum Frie Evangeliske Menighet og teller 28 medlemmer. Hans Pedersen velges som forstander, Hans Sørland som menighetstjener og Klara Huse som menighetstjenerinne. Menighetsmøtene avholdes i hjemmene hver måned, alltid med brødsbrytelse og bønn på kne.
Fra stevnet i 1927: Klokken ti søndag morgen ankom de første biler, og lidt efter lidt fyltes det rommelige lokalet av lykkelige pinsevenner fra syd, øst og vest. Ved dette syn blev vi nesten som drømmende, vor mund fyldtes med latter og vor tunge med jubel. Da sa man blant hedningerne:- Store ting har Herren gjordt mot disse. Vi blev gladde! 14 personen ble døpt under dette stevnet. Samme høst velges br. Løstegård enstemmig til eldstebroder.
Årsrapporten for 1927inledes med: ”Herren miskunnhet er det at det ikke er forbi med os, thi hans barmhjertighet har ennu ikke ende. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor. Begræderne (Klagesangene) 3 . 22-23. Slik lyder det i vore hjerter når vi stanser og ser tilbake på det første virkeår for Elverum Frie Evangeliske Menighet”. På årsmøtet var det medlemsopptakelse, brødsbrytelse, vitnesbryd, budskap i tunger med tydning samt bønn og lovprisning. Det rapporteres også ofte om deilig bevertning, om bord pyntet til fest og om gode sosiale samvær. Og videre: ” Det veksler stadig mellom smil og tårer i en bibelsk forsamling, thi når et lem lider så lider de andre, og når et lem hedres glæder de andre seg”.
Fra 5.-11. november arrangeres det bibeluke dette året med avslutningsfest i Elvarheim 70 mennesker var tilstede. De arrangeres også regelmessig spesielle misjonsmøter. I 1928 kom det inn 511 kroner til misjonen. De siste ordene som er skrevet i 1928 lyder: ”Herren hærskarenes Gud er med oss, Jacobs Gud er vår faste borg. Sela”. Og de første ordene i 1929 lyder: ”Så er vi da trådt inn i et nytt år igjen. Som et ukjent land ligger det foran oss. Alene i håp til Gud er min sjel stille”.
I 1928 virker det som det har vært vekkelse i Elverum. Da blir nemlig 21 venner ønsket velkommen i menigheten! Det er nesten en fordobling av forsamlingen.
Ragnvald Frøyshov og Erling Strøm nevnes som tilreisende predikanter. Begge fremstående skikkelser i norsk pinsebevegelse. På årsmøtet i 1929 velges enstemmig Johan Nilsen til eldstebroder. Thorleif Kristiansen velges til menighetstjener og Nils Olsen til kasserer. Han er forøvrig forlovet senere gift med tidligere omtalte Tora Mora.
14 oktober 1929 holdes for første gang ekstraordinært årsmøte i menigheten. De avholdes i Elvarheim og det gjelder: ”Indre anliggender om hvordan man bør ferdes i Guds Hus som er den levende Guds Menighet. Synd og uviselighet blir erkjent og tilgivert i følge Guds Ord”.
I november velges Tora Mora Olsen til menighetstjenerinne og innviees under bønn og håndspåleggelse til sin tjeneste. Det rapporteres ellers om godt besøkte møter i denne tiden. Fra denne høsten blir de fleste møtene avholdt i bryggerhuset på Mangseth, som ligger et sted mellom Moen sykehjem og Tangensvingen.
Det rapporteres om aktiv virksomhet, besøkende predikanter, trosstyrkende vitnesbyrd og regelmessig brødsbrytelse. Sangboka heter Maran Ata, og sangen har en stor plass i møtene. Maran Ata ble utgitt av T. B. Barratt i 1911 og inneholdt ca.600 sanger. Det er ikke nevnt barnearbeide i noen rapporter, men av regnskapet går det likevel fram at det drives søndagsskole.
Menighetens budsjett er på kr.1710.-. Det er 44 medlemmer.