Framover mot 1920-årene opplevde pinsebevgelsen at deres menighetssyn fikk en sterk oppslutning innenfor norsk frikirkelighet, noe som førte til at det ble dannet en rekke nye menigheter og bevegelsen hadde en vekstperiode. I flere byer ble det startet opp nye pinsemenigheter som senere førte til økt satsning og vekst utover til landsbygdene.
Etter hvert kom mange unge mennesker på banen og fikk et kall til å forkynne. Barratt startet undervisning for disse menneskene gjennom sin bibelskole, og stadig nye evangelister ble sendt ut på feltet. Denne skaren av forkynnende evangelister, predikanter og misjonærer skulle bli et av de særlige tegnene på pinsebevegelsen I Norge. Evangelistene ble på mange måter frontpersoner for vekkelser som brøt fram på mange steder. De inspirerte gjennom sin forkynnelse, de etablerte nye menigheter, underviste i eksisterende menigheter og var stadig på reisefot for å hjelpe til i det nybrottsarbeidet som ble drevet. Mange av dem mottok ingen lønn og levde på de velsignelsene som Gud gav dem. Etter hvert ble Heimemisjonen i Oslo opprettet, som spesielt hadde Nord-Norge som sitt arbeidsfelt gjennom støttetiltak til forkynnere og menigheter.
I den store og rikt illustrerte boken "Og Herren virket med", Filadelfiaforlaget 1981, kan man lese om utbredelsen av pinsevekkelsen fra 1906 til 1981. Den er tilgjengelig i de fleste biblioteker. Pinsebevegelsen utgir også hvert år årbok som inneholder en mengde aktuell informasjon, navn og adresser.