Hos kristenfolket er det få som ikke har hørt om den vekkelsen som nasjonen opplevde i 30-årene. I denne perioden var det uvanlig åpenhet for Guds ord, og mange steder ble menighetene fordoblet på kort tid. Vi må nok helt tilbake til Hauge- vekkelsen for å finne noe tilsvarende som det som berørte landet vårt den gang. I løpet av 5 år fordoblet antallet pinsevenner i Norge seg, men også andre trossamfunn fikk høste frukt av denne vekkelsen. I løpet av de første 50 årene ble i overkant av 26000 mennesker tillagt pinsebevegelsen. I overkant av 8000 kom med i perioden 1930-1935. T. B. Barratt hadde vært pinsebevegelsens selvskrevne leder siden starten. Han begynte imidlertid nå å bli gammel. På tross av dette, holdt han stand helt til siste stund og var i full virksomhet nærmest fram til sin dødsdag.
Barratt hadde vært med på å føde fram en ny bevegelse med urkristne idealer. Hans motto hadde vært "Fram til urkristendommen" og han understrekte å sitt dødsleie av "det var mer land å innta". Under hans ledelse sto fram med en klar profil og som var enhetlig i sin opptreden. Barratt døde 29. januar 1940. Tomrommet etter ham var stort, men nye ledere tok ansvar og den menigheten som Barratt grunnla, Filadelfia i Oslo, fikk en ledende rolle som kontaktmenighet. Men grunnstrukturen med frie, selvstendige menigheter har alltid eksistert i norsk pinsebevegelse.